Dette møtet, og tidligere møter, kan man finne streamet på denne nettadressen.
http://www.europautredningen.no/
Ulf Sverdrup ledet møtet og presenterte følgende problemstilling for kvelden:
Fortiet, forsinket og forvrengt? Norske mediers dekning av forholdet til EU.
Dette er også navnet på den eksterne rapporten de la frem på møtet, som de hadde bestilt av Tore Slaata.
Tore Slaatta var også møtets første innleder.
Jeg gjengir her kort noen av hovedpunktene i innlegget hans:
Denne rapporten ser på norske mediers dekning av EU- saken over så lang tid som 10-20 år .
Det handler om medienes rolle i samfunnet, og selv om det ikke er definert noe sted, har det stor betydning for demokratiet hva slags pressedekning man har.
EØS- medlemsskapet er "et nytt Eidsvoll"! sier Slaatta.
Konsekvensene av EØS er store.
EØS er en kontrakt som underordner både Storting og Høyesterett Eus institusjoner, og dette håndteres i EØS- avtalen.
Mediene dekket ivrig den politiske drakamp om EU-medlemsskap frem til 1994, men da politikerne var ferdige med den saken, var mediene det også. De fulgte politikerne ut av debatten og viste en slags tretthet og likegyldighet i EØS- og EU spørsmål.
Slaatta presiserte at det er et demokratisk problem når pressen, som er sterkt medvirkende i å definere vårt forhold til omverdenen, ikke klarer å følge opp en dekning av EU- stoff som angår Norge.
Noen sier at årsakene til denne mangelen på dekning er en valgt "fortielse", men det anser Slaatta som en for drøy påstand. Han peker på flere andre forklarende årsaker:
*Norsk presse defineres etter inn- og utenriks stoff, og denne modellen gjør EU/EØS vanskelig å plassere.
*Mediene har underlagt seg partipolitikernes ønsker om å ikke ha noen debatt.
*Viljen til å fortie er en form for latskap.
*EU-stoff er eksotisk, fjernt, utenfor oss.
*EU-stoff er komplisert, saksutredningene omfangsrike.
*EØS er alle partiene enig om, selvom ingen hadde ønsket den løsningen.
*Man var for eller mot EU, men EØS ble ikke diskutert, bare godtatt.
De andre innleggene av Kjetil Wiedeswang, Alf Ole Ask, Thomas Vermes, Frank Rossavik hadde ulike holdninger til dette, men deres argumenter til temaet var godt sammenfallende med Tore Slaattas synspunkter.
Listen over suppleres derfor bare med noen punkter:
*Mediekrisen gjorde at utenriksdekningen generelt gikk ned.
*Europa var selv rammet av mediekrisen og fikk dårligere dekning av EU saker.
*EU- søkte å bøte på dette ved å streame møtene, men ingen så på dem.
*EØS- saker som engasjerer evner ikke å engasjere mens de er EU-saker:
- Konkrete saker, som f. eks. datalagringsdirektivet, belyste at det ikke ble noen politisk reaksjon ,
eller noe folkelig engasjement, mens det bare var en EU-sak under planlegging og behandling.
Det var først da den var ferdig behandlet og ble en EØS-sak, at man reagerte.
*Alle interesseorganisasjoner har sine egne informanter og informasjonskanaler, til og med kommunene.
*Pressen selger informasjon til forbrukeren som vil ha:
——konfliktstoff , ellers blir det kjedelig.
—– enkeltsaker, ellers blir det for komplisert.
—– personlig vinklet, for å kunne føle engasjement.
* Norske journalister er EU-tilhengere og velger stoff og vinklinger ut fra egne motiver.
—–Er du ikke "mainstream", så er du inhabil.
*Det er ikke mulig å påvirke et EØS direktiv. Dette er et utsagn som ofte støttes opp om i mediene, men det dekkes ikke at:
——Sveits sier ofte nei til direktiver de ikke ønsker, deres modell blir ikke belyst.
——men man belyser det negativt: Nå får nok Sveits snart straff og bøter, som fortjent…
*Utenriksdepartementet "legger på en måte lokk på" debatten : "Fortiet, forsinket og forvrengt?"
1.Det er mange årsaker til dårlig mediedekning, men fortielse er for sterkt å bruke om dette.
2.Forsinket, ja, fordi jorurnalistene ikke evner å vekke til engasjement mens saken er EU-sak.
3. Forvrengt, ved punkt 1+2, og ved deres vinklinger som pro EU, og deres valg av stoff for å tekkes leserne.
*******
Jeg anbefaler å lytte til streamen og lese rapporten.
Fra salen var det bl.a. spørsmål om:
"Hvorfor skrive så mye om USAs helsereform, men ikke om vår?
" Hvorfor dekket man godt det politiske spillet om saken, men ikke innholdet i "postdirektivet".
Spørsmålene ble ikke besvart.
********
Jeg blir sittende å tenke etter å ha lyttet.
Hvor mange ganger har jeg ikke beklaget hvor fraværende, eller elendig, mediedekning har vært ved alle disse store endringene i samfunnet. Hvor pinlig det har vært å høre de politiske partiene, særlig arbeiderpartiet, fremstille endringsforslagene som egen politikk.
Og journalistene har ikke kommentert eller spurt hvorfor APs politikk er identisk med, eller en forløper for, EØS- direktivet om saken. I ukevis kunne man holde på med både debatter og synsinger blandt folk om en sak, uten å nevne EØS med et ord. Slik det f. eks var da posten ble aksjeselskap, og de postansatte ikke lenger var offentlig ansatte, bare for å nevne en av de mange tusen sakene. Dette gjaldt 6000 offentlig ansatte som ikke lenger var offentlig ansatt.
Det virket absurd på meg at et sosialdemokratisk parti kunne føre en 100% liberal blå politikk, blåere enn Fremskrittspartiet kunne hatt som program, uten at noen spurte dem nøyere ut om dette. At pressen har latt både Gro og Jens få beholde arbeiderparti-auraen, er utrolig!
Det er bare mulig med svært god hjelp fra en samarbeidende presse.
På Europautredningens møte sa de faktisk at Utenriksdepartementets måte å håndtere EØS-prosessen på, var " å legge lokk på" den.
Hvordan gjorde de det, rent konkret? Det ble ikke utdypet.
Regjeringen selv "la lokk på" protokollen fra Stortingets EØS -utvalg ble unntatt offentlighet i et år. De gjorde det åpent og begrunnet det med at EØS-direktivet skulle tilpasses våre forhold.
Slik fikk de tid til å forme politikken sin etter direktivene.
Slike " lokk" blir bare liggende så lenge vi (det demokratiske flertallet) lar det ligge der.
Pressen lot være å bry seg, og vi andre, spredte enkeltmenneskene, klarte ikke å skape oppmerksomhet, eller politisk press, alene.
Et demokrati må ha en presse som er "på parti med" demokratiet. Svikter pressen, er det demokratiets dødsstøt.
Våre "Ja", eller "Nei til EU" organisasjoner, evnet ikke å holde folks engasjement etter EØS- avtalen. Jeg vet ikke om de orket annet enn å forsøke å holde liv i egen organisasjonen.
Jeg husker Steinar Hansson, redaktør av Arbeiderbladet (Dagsavisen), i en debatt på TV brukte nettopp de samme ordene :
"Vi ble jo enige om "å legge lokk på" Europa- debatten"….
Så grundig la journalistene lokk på EØS-stoffet at de ikke engang kunne kommentere sin egen situasjon da avisene gikk fra å være partiorganer til å være en fri og uavhengi presse..
Ingen av debatt-deltagerne motsa ham, og dette var journalister, ja, redaktører! som var omfattet av ordet "vi".
Så, jeg tror ikke, tross Europautredningens grundige rapport og debatt, at alle fakta ligger på bordet.
At EØS medfører store endringer i samfunnet, som Eidsvoll engang, har vi etterhvert fått oppleve. Men vi har savnet en forståelig nyhetsformidling til disse endringene.
Kanskje har Tore Slaatta svar på noe av dette i sin rapport, men etter møtet hadde jeg fortsatt mange ubesvarte spørsmål.
mai 14, 2011 - Skrevet av predikeren | Blogroll, Etikk, tro og tanke, Kommunikasjon, Synsing, Visjon og viten